Jaktprøvehistorie!

En ordinær  vinterprøve

Selv for oss inngarva jaktprøvefolk kan en helg på fjellet fortone seg som en evig lang øvelse i skigåing, eller trening for å ta skimerket i gull. I helga va undertegnede på jaktprøve i Finnmark, mere preist Skaidi/Sennalandet. For dem som ikke har vært på Skaidi e det egentlig et veikryss på vidda, for så vidt et bra veikryss, med hotell på begge sider, 1800 campingvogner, private hytter og en bensinstasjon. Det som trekke oss til jaktprøver i Finnmark e flate vidder og mye ryper. Vi fuglehundfolk e jo nokså primitiv sånn, det e stort sett to nyheta som fenge oss om vinteren,: føreforhold og rypeforhold; lette ryper, tamme ryper, enkeltfugl, turboføre, svømmeføre…. I mars må man regne med sundfrosne gradestokka og tær, snøkov, og stive knær. Sennalandsprøven e jo litt berykta i så måte der det faktisk av og til hender at veien e åpen. Denne helga ingen unntak , nydelig vær, skiføre som inviterte til usannsynlige lange skitura fra grålysninga til langt på natt.

For utenforstående kan det se ut som vi e heilt fullstendig "halvbokna" som pakke bilen full av hunda, ski, hundmat, kjøttavfall, og skismurning for å kjøre Norge på kryss og tvers i snekov og regn med ett mål i sikte: å erverve et skarve vinglass med inngravert rype på, ja… og diplom selfølgelig……. med underskrift av en berømt prøveleder. For dem som har opplevd å få premie leve likevel lenge på det, svært lenge og det gir innsprøyting til nye lange skiøvelsa.

Tenk grytidlig sprett man opp kave rundt i hytte eller lite hotellrom etter skisko, gnagsårplaster, og longs , præsse hoinn stakkar opp for å trøkke i krapylet vann og næring for at dem ska holde ut 9 tima i band, og 1 time i slipp. Full av forventning med flagranes ryper i magen står man spent å studere startlistan og vente på oppropet. Med kjentmann i spissen e det felles utkjøring på rekke og rad, 14 menneska i 13 bila alle med topphua og skinnvottan på. Så vandre man, og vandre, og vente på slipp.

På lørdag hadde eg selvfølgelig siste slipp, ikke så ille egentlig…. bare 6 tima og tusle med hoinn i band…. Vilja gikk fantastisk, optimismen var på topp, og 1 premien var selvfølgelig ennå i sikte…. Stand langt opp i en li, hesblesanes på ski opp, e dommeren med? Joda alt orden, der står jaggu makker å sekundere, no må det holde!!!, dommer på plass….DER GÅR DET FUGGEL!!! Puhh !!!Vilja rolig, dommer rope (av gammel vane iflg han sjøl) SKYT, SKYT!, joda eg fomle med revolveren mens eg leite febrilsk etter fløyta sånn i tilfelle det sku sprekke. 24 minusgrader og jernfløyte e ikke beste kombinasjon, så fløyta va godt plassert innerst mot skrotten under ca 36 lag med klær.. for en ulykke!!! i det eg skyt, starte Vilja, kanskje med erindring av en vellykka fallapportering fra seinhøsten, eg starte med plan B: brøling!, omtrent 10 ganga gjennomføres planen, men hoinn går 10 meter i skuddet. All optimisme borte, ingen hyggelig kommentar fra dommer om utredning…. Dessverre takk for i dag og vel hjem!!! Du som har vært lenge med veit jo ka det her går ut på kommenterer dommeren blidt…. Joda …. Selvfølgelig sånn e sporten.

Så 2,5 timers klassisk skigåing med påmonterte skifeller tilbake til bilen, mens man filosofere over kor tragisk det va at man ikke hadde dressert grundigere, eller kjøpt kvalitetsfløyte av plast…..